Dette var ett av budskapene til forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i debatt med blant andre Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.
Forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) deltok i dag i en paneldebatt i regi av regional digital forskningskonferanse i Helse Midt-Norge. Hun fikk blant annet spørsmål om hvordan pandemien har vært håndtert sett fra sykepleiernes side, siden sykepleierne er blant de som virkelig har stått i front under pandemien.
– Helsepersonell har stått i front, ikke bare sykepleiere, repliserte Sverresdatter Larsen, og fortsatte:
– Det har vært mye fokus på intensivkapasitet og sykehus. Vi har klart oss innmari bra i Norge. Mye på grunn av sterkt offentlig helsetjenesten og sykepleiekompetanse i kommunehelsetjenesten
Flest dødsfall i kommunene
– Det er i kommunene flest personer i Norge har dødd. Kommunene sliter med manglende kompetanse, lite medisinsk teknisk utstyr, lite smittevernutstyr. I tillegg har de måttet håndtere pandemien knyttet til testing, isolering, smittevernkarantene og vaksinering. Dette har tatt ressurser fra eldre, demenspleie, hjemmetjeneste, sykehjem, psykisk helse og rus. Barn og unge har ikke fått det helsetilbudet de har krav på. Noen av disse har lidd store tap av livskvalitet og tap av år av livene sine, sa NSF-lederen.
Hun fikk støtte av Camilla Stoltenberg.
– Det har vært stor oppmerksomhet på sykehusene i pandemien, men det er kommunene som har håndtert pandemien, og kommunene har håndtert krisen på en bra måte. Dette er en styrke for den fremtidige beredskapen.
Og husk at det er ikke sikkert at dette er over. Det kan hende vi har pandemien lenge ennå, sa Stoltenberg.
Tredoblet pasientflom
Sverresdatter Larsen fortalte om akuttmottak som har tredoblet pasientflom under pandemien, infeksjonsavdelinger som er ombygget til kohortavdelinger og føde/barsel som har måttet må gjøre ting annerledes når far ikke får være til stede under fødsel.
Trykk på intensivavdelinger har fått konsekvenser for andre avdelinger. Spesialkompetansen blitt brukt annerledes.
– Min søster er en erfaren sykepleier på en gastropoliklinisk avdeling. Gjennom pandemien er hun blitt omdisponert til fem ulike avdelinger, og på dag tre på en avdeling var hun den mest erfarne blant sykepleierne. Hun sa det var gøy, givende og interessant å kunne bidra, men man får jo ikke tid til å sette seg inn i fagfelt, noe som til slutt får konsekvenser for pasientsikkerheten, sa forbundslederen.
Kritiserte «brannslukking»
Lill Sverresdatter Larsen sa at hun skulle ønske at myndighetene og arbeidsgivere ikke gjennom pandemien drev så mye brannslokking, men at de har kunnet iverksette tiltak på et tidligere stadium.
– Tiltakene myndighetene har gjort har vært riktig, mener vi. Men det burde vært mindre brannslukking og mer langsiktige tiltak. Alle hadde et håp og en tro på at pandemien skulle gå fort over, og da ble det drevet brannslukking. Vi visste på forhånd hvordan intensivkapasiteten var, og nå er utdanningskapasiteten for intensivsykepleiere økt med 300. Hadde vi gjort dette med en gang, ville disse ha vært ferdigutdannet nå.
Sterk offentlig helsetjeneste
– For å være rustet mot fremtidige pandemier trenger vi en sterk offentlig helsetjeneste. Mindre brannslukking, mer beredskap og basen i dette vil alltid være fagfolk med riktig kompetanse, sa Sverresdatter Larsen.
I tillegg til Lill Sverresdatter Larsen og Camilla Stoltenberg, deltok følgende også i debatten: Debattleder er Ida Stuberg, ordfører, Inderøy kommune, Björn Eriksson, Läkemedelsverket/tidligere hälso och sjukvårdsdirektör, Region Stockholm og Geir Arild Espnes, ordfører Oppdal kommune/professor helsevitenskap, NTNU.